Jeg trenger en bekreftelse fra dere jenter om at jeg ikke er gal i hodet. Jeg snakker selvfølgelig om PMS. Denne helgen har gått med til sutring og febrilsk gråting, uten noen særskilte grunner til det.
Plutselig så bare renner det over, og man sitter der med et oppsvulmet tryne og fatter ingen grunn til at man skriker.
En fortvilet samboer prøver forvirret å trøste, men da må man bare gråte enda mer. Og alt blir så ille «fordi han er så snill!» Deretter påfølger en liten hikstende latterkrampe, blandet med tårer og snørr. Fordi det er så tåpelig hele opplegget. Min stakkars samboer prøver å forstå; men det er faktisk ikke mulig å forstå selv engang.
For hvorfor gråter man egentlig uten grunn? Han har vanskelig for å tro at det ikke ligger noe dypere. Men så dumt er faktisk kvinnesinnet laget. (hvertfall mitt!) Det hele ender med at jeg blir forbannet på meg selv, som sitter å er egentlig verdens heldigste jente. Jeg har alt jeg trenger og mer enn det. Mange har det helt grusomt – så sitter jeg og skriker som en liten bortskjemt dustejente!! Faen.
Jeg sendte min kjære avgårde på fisketur med fetteren sin – kan tenke meg han trenger litt fred fra østrogen som klasker fra vegg til vegg!!